Livlegen fant sin helt naturlige plass blant pent bestikk og vakre duker, for det er han jo vant til. Vi ble alle fascinert av beretningen om kong Christian VII, dronning Caroline Mathilde og kongens livlege Johan Friedrich Struensee i Danmark på 1700-tallet. Det er håpløs kjærlighet, maktkamp, intriger, sterke følelser og blått blod. For godt til å være sant, men det er det faktisk ikke. Kong Christian led antakelig av shizofreni som en følge av årelang psykisk mishandling fra hoffsjefene og han fikk tilsendt en ung kone han aldri klarte å like. Livlegen kom inn for å hjelpe Chrsitian, og endte opp som landets egentlige eneveldige hersker og dronningens elsker. Han var opplysningsmann, og innførte en rekke reformer som vi i dag nesten kan betegne som sosialdemokratiske. Men hoffet klarte ikke å se på at all makt og goder ble revet fra dem (ja, det har overføringsverdi til i dag), og satte i stand et kupp som endte med Struensees henrettelse. Og Caroline Mathilde ble forvist, og hun så aldri sine barn igjen - et faktum som er vondt å svelge for Bokring Nord.
Til det siste måltidet før kuppet der Struensee og Caroline Mathilde ble arrestert, spiste hoffet blant annet 14 gjess og ti kilo torsk. Vi er ikke verre enn at vi smasket til med skrei loins vi også.
Vi skulle jo ikke være med på noe kupp da. Bare drikke sinnsyke mengder cava:
Et poeng vi diskuterte i løpet av kvelden, var om man merker at romanen er skrevet av en mann. Struensee er beskrevet som en litt tafatt type, ikke noe maktsugen, veldig empatisk og kanskje ikke så karakterfast. Mens Caroline Mathilde er klar, modig og handlingssterk. Sett på den måten snur Enquist på kjønnsrollene, et interessant grep med tanke på hvordan kjønnsrollene faktisk var den gang. Han klarer imidlertid ikke å unngå klisjeene i beskrivelsen av kjærlighetsscenene, men det er jo ikke mange forfattere som klarer uansett. Så den lar vi passere. Så nei, vi var vi litt delte på om vi kunne merke at den var skrevet av en mann. Noen som har andre synspunkter? Kommenter gjerne!
Neste gang er det The Meadow av James Galvin som står for tur, en anbefaling fra damene på Mrs Dalloway i Berkeley. USA-hjemkomne Hege er hostess. Vi har også tenkt å se på noen av de 5000 bildene hun har tatt i California!
(Skrevet av Mali)
