torsdag 3. september 2009

Årets høydepunkt Hagefesten var her

 


Endelig ny hagefest, og dermed bloggings igjen! Vi inviterte Måsen lesesirkel på årets hagefest, i Tromsøs kanskje fineste hage med franske hagestoler, fantastisk tapas og knallsol. Vi hadde så mye mat at vi måtte sette noe ned på gresset, til stor glede(?) for husets hund Ada. Muligens første og siste gang at hun har spist det øverste laget av en hel løkpai. (og alle vet at man ikke skal spise bare pålegget).

I tillegg til tapas hadde vi Gunhild Øyehaugs Vente, blinke på menyen. Måsene hadde sympatilest romanen til hagefesten, så det ble en god diskusjon. Alle var enige om at den inneholdt en rekke samtidskulturelle referanser som var morsomme. Det er en roman som er lett å lese, og har mange gode personskildringer og artige episoder. Perfekt sommerlektyre.

Om en måned er det nobelprisvinneren Le Clézio som står for tur, og romanen Gullfisken. Vi gleder oss!

 
Før alle gjestene ankom hadde vi litt tid til å sitte på teppet i Jane Austen-hjørnet for høytlesning og kontemplering rundt Vente, blinke. Mr Darcy hadde desverre fullbooket kvelden til andre resitasjoner som han sikkert framførte full av undertrykt begjær. Men som vi altså ikke fikk glede av. Veldig bra kveld likevel!
 
Posted by Picasa

fredag 3. april 2009

Marsboka: The meadow av James Galvin


En eng, et knippe mennesker, årstider, trær og coyoter. På 230 sider dro James Galvin oss inn i historien og stemningen til et lite sted i Wyoming, USA. Språket var lyrisk og mykt, i skarp kontrast til natur, mennesker og sosiale forhold som var usedvanlig barske. For oss nordkvinner hadde amerikansk cowboy-kultur frem til denne boka først og fremst vært assosiert med Texas, Bush og red-necks. Galvins varme og nære skildringer av supermaskuline cowboyer gjorde oss overraskende myke om hjertet. Naturen er disse menneskene, slik de er naturen.

Det er mange likheter mellom grisgrendte strøk i Wyoming og den Nord Norske kysten. Geografiske og historiske utfordringer har nok vært like: snø og kulde, periferi, fattigslige kår, og en fundamental avhengighet av å mestre naturens luner. For noen av oss berørte fortellingen fordi den formidlet idealer vi kjente igjen fra våre egne familiekrøniker. Alle de uskrevne historiene vi alltid har hørt, fra et vakkert men veiløst og fattigslig Nord Norge der arbeidsmoral var den viktigste moralen og sløsing den største synd.

tirsdag 24. mars 2009

Skriver mesterverk på barnerommet

Litteraten i Tromsø hadde besøk av Carl-Frode Tiller for litt siden, og 60 prosent av Bokring Nord stilte opp for å høre på denne mystiske mannen med det lange håret. Vi er jo en heiagjeng, vi er jo det. Han avslørte at han skriver sine mesterverk blant lekekomfyrer og dukkesenger på rommet til døtrene sine. Ytre setting og omstendigheter betyr lite for produksjonen til denne mannen, han lar seg tydeligvis ikke affisere av rosa hårstrikk på datamaskinen.


Begge foto: Norsk Forfattersentrum Nord
Mannen selv framstod som en høyst alminnelig person fra Trøndelag (selv om vi vet at han ikke er det). Han virket bent ut sjenert, og intervjuer Morten Wintervold gjorde som best han kunne for å få lokket noe ut av han. Han hadde ikke en lett jobb, det skal sies. Det kan virke som om Carl-Frode Tiller foretrekker å skrive bøker framfor å snakke om dem. Og det er vi jo veldig glade for. Han forsikret oss nemlig om at han skrev bra for tiden, noe som betyr at Innsirkling 2 kanskje er på trappene? Spennende.

Tilbake til mesterverkproduksjonen som foregår på barnerommet: det kan jo være en interessant observasjon i forhold til kunstnerrrollen. At Tiller trenger så lite for å skrive så mye, vitner om et enormt rikt indre liv. Det fantastiske drivet og dramaet kommer fram uansett om det er støvete rundt han. Han må ikke ha grønn te klokken 0600 om morgenen for å kunne skrive. (dette vet vi forøvrig ingenting om, men sjansen er stor for at Tiller skifter bleier og lager brødskiver klokken 0600) Vi kan jo ta en enkel sammenlikninge med en annen forfatter: Ari Behn har et rikt ytre liv, og skriver middelmådige bøker. Det indre livet er det verre med, i alle fall ser det ytre ut til å overskygge det indre. Bokring Nord foretrekker den første versjonen, så vi håper Tiller kommer med flere mesterverk!

fredag 30. januar 2009

På restaurant med livlegen


Bokring Nords årlige nyttårsbord fant sted lørdag 24. januar på Fiskecompagniet i Tromsø. Tema for kvelden var forutenom mat og vin Per Olov Enquists Livlegens besøk, en roman som kom ut i 1999. Og for en bok!





Livlegen fant sin helt naturlige plass blant pent bestikk og vakre duker, for det er han jo vant til. Vi ble alle fascinert av beretningen om kong Christian VII, dronning Caroline Mathilde og kongens livlege Johan Friedrich Struensee i Danmark på 1700-tallet. Det er håpløs kjærlighet, maktkamp, intriger, sterke følelser og blått blod. For godt til å være sant, men det er det faktisk ikke. Kong Christian led antakelig av shizofreni som en følge av årelang psykisk mishandling fra hoffsjefene og han fikk tilsendt en ung kone han aldri klarte å like. Livlegen kom inn for å hjelpe Chrsitian, og endte opp som landets egentlige eneveldige hersker og dronningens elsker. Han var opplysningsmann, og innførte en rekke reformer som vi i dag nesten kan betegne som sosialdemokratiske. Men hoffet klarte ikke å se på at all makt og goder ble revet fra dem (ja, det har overføringsverdi til i dag), og satte i stand et kupp som endte med Struensees henrettelse. Og Caroline Mathilde ble forvist, og hun så aldri sine barn igjen - et faktum som er vondt å svelge for Bokring Nord.

Til det siste måltidet før kuppet der Struensee og Caroline Mathilde ble arrestert, spiste hoffet blant annet 14 gjess og ti kilo torsk. Vi er ikke verre enn at vi smasket til med skrei loins vi også.





Vi skulle jo ikke være med på noe kupp da. Bare drikke sinnsyke mengder cava:

Et poeng vi diskuterte i løpet av kvelden, var om man merker at romanen er skrevet av en mann. Struensee er beskrevet som en litt tafatt type, ikke noe maktsugen, veldig empatisk og kanskje ikke så karakterfast. Mens Caroline Mathilde er klar, modig og handlingssterk. Sett på den måten snur Enquist på kjønnsrollene, et interessant grep med tanke på hvordan kjønnsrollene faktisk var den gang. Han klarer imidlertid ikke å unngå klisjeene i beskrivelsen av kjærlighetsscenene, men det er jo ikke mange forfattere som klarer uansett. Så den lar vi passere. Så nei, vi var vi litt delte på om vi kunne merke at den var skrevet av en mann. Noen som har andre synspunkter? Kommenter gjerne!

Neste gang er det The Meadow av James Galvin som står for tur, en anbefaling fra damene på Mrs Dalloway i Berkeley. USA-hjemkomne Hege er hostess. Vi har også tenkt å se på noen av de 5000 bildene hun har tatt i California!

(Skrevet av Mali)

søndag 28. desember 2008

Førjulstreff med Molly Fox, 10.desember


Siste treff før jul var hos Birgith, og boken som skulle dissekeres var "Molly Fox's Birthday" av Deidree Madden. Alle hadde fått lest den, men hva syntes vi egentlig om den? Vi var ikke helt enige. 
Vi drakk gløgg og spiste julegodt og snakka om boka som handler om en dag der jeg-personen, en skuespillforfatter, har fått låne huset til ei bortreist venninne, Molly Fox som er skuespiller og har bursdag akkurat denne dagen. Jeg-personen forsøker å komme i gang med skrivinga av et nytt skuespill, men får det ikke helt til. Hun tenker på Molly, hun tenker på en venn, Andrew som er kunsthistoriker og nå programleder i en tv-serie om kunst og hun tenker på sin egen familie hvor hun aldri helt følte at hun passet inn.
I starten var boka litt treg, man venta og venta på at handlinga skulle gå i gang. Plutselig hadde man lest over halve boka uten at det hadde begynt å skje noe. Noen av oss likte ikke denne handlingsløsheta, men noen av oss syntes den passa inn i helheta av boka om denne jeg-personen som var noe anonym (vi vet ikke engang hva hun heter), om tankene hennes om vennene sine som vi skjønner etterhvert at hun antakelig ikke kjenner så godt. Det virker som om en handlingsløshet preger jeg-personen sitt forhold til vennene sine og omgivelsene. Alle tre, jeg-personen, Molly og Andrew virker alle litt grå i privatlivet, mens på scenen, i teksten eller på tv, blir de beskrevet som vellykka, mer virkelig, der de viser mer intimitet, der de er mer seg selv. Ei bok om identitet, om å være noe for seg selv og være noe for andre og overfor andre. 
Det var ikke ei bok man blir oppslukt i, verken i handlinga eller i personene. Man bare leser litt videre, litt videre, til man kommer til slutten, akkurat som denne litt grå dagen til hovedpersonen. 
Uansett var det stas å lese ei bok tilsendt rett fra forlaget!
Til neste gang skal vi lese "Livlegens besøk" av Per Olov Engquist og så planla vi hva vi skal lese etter den igjen og det måtte bli en av de amerikanske vi har fått inside information om fra Hege og Mrs. Dalloway. Vi valgte "The Meadow" av James Galvin.
Det tradisjonelle nyttårsbordet skal vi ha i år igjen på Fiskekompaniet og vi bestemte like godt at neste bokringtreff blir selve nyttårsbordet.

tirsdag 11. november 2008

Fem tips fra Mrs Dalloway



Min gamle norsklærer Hermod Solberg sa alltid at den beste måten å bli kjent med en kultur på er å lese deres skjønnlitteratur. Jeg er enig. Dette semesteret er jeg i Berkeley, California. Som dere har sett tidligere på bloggen har vi allerede prøvd å lese den moderne klassikeren Jack Kerouac i bokringen, dog med lite hell... Ingen ble ferdig.

I helga la jeg søndagsturen innom den lokale bokhandelen "Mrs. Dalloway" på jakt etter litt nyere amerikanske impulser. Dette er en bokhandel der de kun selger romaner som de ansatte personlig anbefaler(!) I bøkene som står utstilt har de stukket små lapper om handling og grunn til at boken er anbefalt. Alle bokelskere skjønner nok umiddelbart at her er det fantastisk å bare gå rundt og snuse! Jeg ba dem om tips på amerikansk litteratur til min norske boksirkel, og fikk super service. Ingen tvil om at slike henvendelser er velkomne på "Mrs. Dalloway". To engasjerte damer snakket og viste og spurte og lette. Til slutt kom vi frem til konsensus om fem veldig forskjellige romaner;

Stewart O'Nan: "Last Night at The Lobster" (2008)- en roman om siste skift på en resturant som er gått konkurs. Godt om amerikansk arbeiderklassekultur, ifølge damene på "Mrs. Dalloway".

James Galvin: "The Meadow" (1992). Den ene selgersken fortalte at dette er en av hennes favorittromaner. Fordi den er om "how this place is inhabited and inhabit all these beautiful people - you have all these interesting characters..., and the place... " Burde være noe for Mali som er spesielt opptatt av dette med sted og karakterer. Or at least she used to be (da hun skrev hovedfagsoppgave).

Kate Christensen: "The Great Man" (2007). Om kunstnere i New York. En roman i tiden. Vinner av Pen/Faulkner Award.

Junot Diaz: "The Brief Wondrous Life of Oscar Wao" (2007). Vinner av årets Pulitzer for fiction. "Something exceedingly rare: a book in which a new America can recognize itself, but so can everybody else." - San Fransisco Chronicle.

Marianne Wiggins: "The Shadow Catcher" (2007). "An old fashioned detective story with a gung-ho narrative momentum" - står det på baksiden. Jeg er avmålt forventningsfull og har en mistanke om at denne ikke vil nå opp til bokring nords leseliste, men lover å komme tilbake med en kort anmeldelse på bloggen når jeg har lest den!