En eng, et knippe mennesker, årstider, trær og coyoter. På 230 sider dro James Galvin oss inn i historien og stemningen til et lite sted i Wyoming, USA. Språket var lyrisk og mykt, i skarp kontrast til natur, mennesker og sosiale forhold som var usedvanlig barske. For oss nordkvinner hadde amerikansk cowboy-kultur frem til denne boka først og fremst vært assosiert med Texas, Bush og red-necks. Galvins varme og nære skildringer av supermaskuline cowboyer gjorde oss overraskende myke om hjertet. Naturen er disse menneskene, slik de er naturen.
Det er mange likheter mellom grisgrendte strøk i Wyoming og den Nord Norske kysten. Geografiske og historiske utfordringer har nok vært like: snø og kulde, periferi, fattigslige kår, og en fundamental avhengighet av å mestre naturens luner. For noen av oss berørte fortellingen fordi den formidlet idealer vi kjente igjen fra våre egne familiekrøniker. Alle de uskrevne historiene vi alltid har hørt, fra et vakkert men veiløst og fattigslig Nord Norge der arbeidsmoral var den viktigste moralen og sløsing den største synd.
